Jeg fant, jeg fant!

Bladbete!!

Denne våren sådde Gammalhusfrua bladbete, noe hun aldri har dyrket før, og hun tror ikke denne veksten har vært i Farmorhagan tidligere! Bladbete kalles også mangold og er i familie med rødbete, men det er bladene og stilkene som spises.

Det var skikkelig spennende å følge veksten utover sommeren! Bladbete er en grønnsak, og den er svært rik på vitaminer og mineraler. Dessuten er den vakker! I år er bladbetene blitt noe av det virkelig store her i Farmorhagan. Etter hvert som de vokste til, kom frodige og kraftige grønne blad som egner seg godt til å knaske der og da i hagan, til salater såvel som til å dampe til varm stuing. De røde stilkene kan gjerne kuttes i små biter og gis et kort oppkok. Gammalhusfrua har høstet av bladbetene så og si hver eneste dag utover sommeren. De er lubne og villige, og det er lurt å høste mye og ofte for å unngå at de "går i stokk".

Nå skjedde faktisk det her i Farmorhagan, at bladdbetene forvokste seg! For, da Gammalhusfrua kom hjem fra en langt-nord-i Norge-tur i slutten av juli, hadde plantene strekt seg i været og satt knopper for å blomstre. Gammalhusfrua til å kutte topper og høste mer, men det var som om bladbetene ville blomstre ut i vilden sky! De bare lo av Gammalhusfrua og satte nye lange rajer av blomsterstander. Da blir ikke bladene så gode lenger, men det var som om plantene sa at "har du reist fra oss og overlatt oss til oss sjøl, kan du bare ha det så godt!" Men, da så Gammalhusfrua hvor vakre de er, da også!

Så nå pryder de Farmorhagan med ettersommerlig iver! Det kan nok hende at Gammalhusfrua prøver å kutte ned noen av dem noen cm over bakken for å se om de kommer igjen fra rota, for hun har lest et sted at de kan gi nye blad langt utover høsten,ja, helt til snøen kommer. De er visstnok toårige, og for å få dem til neste år, skal de dekkes med litt lauv og gras som "vinterdyne", så det kunne være artig å se om det går. Enn så lenge må Gammalhusfrua prøve seg fram, for dette er planter hun ikke har noen erfaring med. Men, gode er de, og vakre er de. De lange røde stilkene er som slanke rødstømpebein, og slike veit gjerne å sette spor!

Uansett, de har gledet Gammalhusfrua og familien denne sommeren, og er de ikke forvokste nok, så samarbeider de langt utover høsten og dukker opp neste vår! Og snipp snapp snute, så er nye bladbeter ikke ute, men i salatbollen!!

Vennlig hilsen Gammalhusfrua og bladbetene hennes!

PS At bladbetene har forvokst seg de siste dagene, skyldes også blant annet risp- og solbærplukking, men ikke si det til til saftflaskene, for de er så glade der de har benket seg på kjellerhyllene! DS

Mektige damer, disse bladbetene, som altså så sitt snitt til å danne lange stilker med små blomster i toppen. De er uansett dekorative i Farmorhagan!

Bladbetefortelling II

"Klippe, klippe!" sa Gammalhusfrua

...da hun hadde tenkt en dag eller to, - tenkt -, enda hun ikke hadde på seg den hvite Farmorhagahatten fordi det var overskyet! 

Så fant hun ei bra saks og gikk i gang! Bladbetene ble kraftig klippet, ja, rett og slett beskåret nesten helt ned til litt over jorda! I prosessen oppdaget hun at her var det små sideskudd som bare ventet å å fornye plantene med nye og friske bladbeteblad!

Det gir håp om avling langt utover høsten, og nå har hun ikke planer om å være lenge borte fra dem, sjøl om hun jo tar seg en og annen tur utafor hageporten, hun som andre fruer! 

Så tenkte Gammalhusfrua, og registrerte at hun kan faktisk tenke litt også uten Farmorhagahatt, - hun tenkte at det var sikkert bra med litt ny næring rundt bladbetestubbene som nå skal gi nye blad.Da skal du få høre noe lurt, og det er at i fjor, i det frua forberedte å flytte inn i Gammalhuset, før hun var blitt Gammalhusfrua,  da la hun gras og hageavfall i en haug under et tre i hagan. Og, vinteren igjennom "matet" hun haugen med grønnsakavskjær fra kjøkkenet. Den haugen er blitt fin kompostjord nå utpå sommeren. Deilig å kunne hente jord med bare hendene, - nåja, det er greit med hagehansker, men å hente jord med bare hendene, det er en nytelse!

For, i denne hagan  er det ikke kunstgjødsel, og grønngjødsel og kompostjord er gull å ha! Så får vi drømme litt om hønsehus og hestelort, men det får i tilfelle bli en fortelling seinere en vakker dag!

Enn så lenge: Nå kan ny bladbete gro, og de lange forstokkede blomstene med rødstrømpebeina er satt i ei krukke med vann ved inngangsdøra. Dobbelt glede!

Vennlig hilsen Gammalhusfrua en lun augustkveld