Bilde av kanefarten har jeg ikke, men her er bilde av Hurdal prestegård fra den gang da...

Gyllent minne Hurdalstida vår, nedskrevet for noen år sida:

En venn kom til oss med en nyttårsgave! Det var en annerledesgave i forhold til slike gaver som kan pakkes inn og legges under juletreet.

Det var en gave vi virkelig satte pris på, men det er umulig å sette prislapp på den i form av kroner og øre.

For det første er omtanke og vennlighet noe annet og mer enn det som kan regnes om til eksakt pengeverdi. Tenk at en venn har gledet seg til å invitere deg på en god opplevelse, gledet seg til å gi deg den!

Giveren hadde satt av flere kveldtimer. Timer kan nok regnes om til eksakt timelønn slik det må gjøres i arbeidslivet, men fylt fritid som bare gis, unndrar seg slik omregning.

Friskt og kaldt.

Denne gaven innebar strømmer av frisk og kald luft, men vår venn sørget for at vi ikke skulle fryse. Frisk og kald kveldsluft i tidlig januar biter i kinnene og gjør godt for kropp, sinn og tanke…. Så blir du også mint om det - der du nyter helheten i gaven du har fått - at den friske lufta ikke er noen selvfølge, og du må bare takke for muligheter i et landskap der det er mengder av rein og frisk luft. Frisk luft er mer verdt enn gull. Du aner også ansvaret du deler med alle andre om å bevare den slik. Tanken på at livet ødelegges der lufta er urein og giftig, streifer deg også, og tanken blir til bønn der du sitter; bønn for mennesker og steder du blir mint om.

Varmt og godt.

Gaven innebar at vi skulle være godt påkledd på forhånd. Det er i seg sjøl en stor gave å bo i en sammenheng der vi har tilgang til varme klær. Mye påminnelse bare i å tenke over det! Gammelt eller nytt tøy spiller egentlig liten rolle, bare det er varmt slik en kveld. For vi skulle altså på tur. I tillegg pakket vår venn oss ned i raust med ull og pelsverk. Det luktet godt av kjøretepper og skinnfell.

Jeg har over år fått et eget forhold til skinnfeller. Mor mi vokste opp i ei tid der hus hadde kalde ganger og soverom, men fortellingene hennes om n’bestefar som sørget for at unga skulle ha det trygt og varmt vinternatta igjennom, står for meg i et eget gyllent skjær. Mor og søskena hennes hadde miste mor si som små, og da vart far doms sjølve tryggheta i tilværelsen: ”Det var så trygt nå’n far kom og bredde skinnfell’ godt rundt oss og ba kvældsbønn mæ oss, ” sa mor og fortsatte: ”..og så var det ekstra godt innimellom, da, når en var liten og vakne utpå natta og  var lei seg eller redd for no’, og kunne få kåmmå inn tæ’n far å krabbe inn under skinnfell’ i senga hass og tåkå seg inntæl den varme kroppen hass. Da vart ælt så my’ bære…”

Jo, det er mye omsorg og varme i en skinnfell, og bildet av faren som brer den om unga sine, forteller meg også noe om Gud! Samtidig stiger bilder av barn fra andre steder fram; barn som bør få den gaven det er å oppleve trygghet og håp. Trygghet og håp er viktigere en alle salgs gaver du kan kjøpe for penger. Samtidig kan våre penger og våre ressurser brukes til å lindre nød, til å bygge trygge samfunn. Det handler egentlig om vilje; at mange, mange kan være med på vilje til fred! En gang sang til og med engler om den fredsviljen, og sangen lar seg fortsatt synge i en verden som Gud elsker….

Høg himmel og vidt landskap.

Vår venn tok oss med på sledetur under en klar januarhimmel med blinkende stjerner og voksende måne. Så har en slik gave element av både nærhet og uendelighet. Du kjenner bevegelse av hest og slede over frossen jord og veg der et tynt snølag ikke dekker over ujevnheter og skarpe kanter, men en erfaren og trygg kjørekar evner å manøvrere skyssen smidig, og du kan ha det bekvemt der du sitter eller halvveis ligger ved sida av maken din som har fått del i gaven sammen med deg. Du kjenner pelshår som kiler deg i ansiktet og aner rimfrosten i egne øyenvipper og bryn, og du kjenner den varme kroppen din.

Samtidig overveldes du også av dette uendelige over deg og rundt deg. Blikket hviler mot himmelrommet. Det er så vakkert og stort, og du ømmes ved tanken på at den samme himmelen hvelver seg over menneskene i Gaza der kveldshimmelen akkurat nå flerres av helt andre lys enn lysa fra fredelige kveldfly som stiger opp fra vår lokale flyplass. (Dette var altså da det sto på som verst i Gaza, seinere vet vi hvordan bomberegnet har flerret nattehimmelen i Syria og omegn!) Du vet om mennesker som rammes av andre slags drønn enn dem du hører fra frostarbeidet i den lokale sjøen doningen danser ut over. En stille kveldsbønn utover stålblank is på Hurdalssjøen blander seg nok med tusener av bønner fra mennesker som roper til Gud for sine, enten de tilhører den ene eller andre sida i konfliktene.

 Etterklang av jul.

Vår venn ga oss en annerledesgave midt i etterklang av juletid. Denne kvelden sang dombjeller sammen med lyd av vinterskodde hestebein mot is og snø. For den som vil høre, synger den klangen sammen med sanger vi har fått dele med barn, unge og eldre også denne jula Rundt sjøen lyste det fra veger og hjem, og sammen med faklene på sleden og stjernene over oss danset alle lysa i et lys som er større, tror jeg, - det lyset som skinner for evig fra et barn i ei lita krybbe en gang…..

Og vi, vi skulle bare ta i mot!

 Velsignet nytt år!