Dette bundingstårklet har oktoberfarger. Det er koselig til høstbruk

Da Gammalhusfrua var lita jente, - og det var jo lenge, lenge før hun var blitt Gammalhusfrue - hendte det rett som det var at mor hennes kunne si: «Å, nå fryser jeg sånn over ryggen!» Det var ofte litt utpå høsten at mor hennes sa noe slikt; særlig i oktober med kaldere vær og kortere dager. Men, det hendte nok at hun sa det ellers i året, også.

Småjenta forundret seg over det utsagnet. Gikk det an bare å fryse over ryggen? Småjenta tenkte at når en fryser, da fryser en vel over hele seg! Hun spurte mor si om hun virkelig bare frøys over ryggen og fikk bekreftende svar. Småjenta registrerte at mor hennes gjerne fant et sjal eller ei lett golfjakke for ikke å fortsette med den frysinga over ryggen. Særlig hvis hun satt stille med noe innearbeid, var det om å gjøre å få noe varmt omkring rygg og skuldre. Hun tok ikke på seg et varmere skjørt eller ullsokker. Småjenta syntes det var rart, for sjøl var hun glad i varme klær på hele kroppen hvis det var hun som frøys! Så hoppet, lekte og sang småjenta som hun gjorde rett som det var, og heldigvis lærte hun å strikke innimellom hopp og sprett og alt det andre som småjenter gjorde da Gammalhusfrua var lita, og hun frøys ikke over ryggen i det hele tatt!

Mor hennes fortalte mye om bestemor si; om henne som jo var oldemor til småjenta og søskena hennes. Det likte småjenta veldig godt; ikke minst fordi det var fortelling om ei sterk og kunnskapsrik dame, ei som også eide i seg mye omsorg og kjærlighet. Dessuten var småjenta oppkalt etter denne oldemora, og det betydde mye for henne.

Oldemor brukte noe som hun kalte bundingstårkler. Et bundingstårkle er et trekantet strikket sjal som er så stort at du kan ha det over skuldrene, krysse det foran brystet og knyte endene på ryggen. Da må Gammalhusfrua legge til at på lokal dialekt her kalte de et strikketøy for bunding, og det å strikke ble kalt for å binde. (Sterk bøyning: Å binde, binder, batt, har bønni) Tårkle er det samme som et tørkle, et skaut eller et sjal. I betegnelsen «bundingstårkle» ligger det to betydninger av å binde: Det er strikket, og du kan binde det om deg! Nå kan det nok hende at noen slike tårkler var heklet, også, men var de store nok, ble de brukt på samme måte.

Med åra begynte Gammalhusfrua å forundre seg over at nå var det hun sjøl som rett som det var kunne kjenne at hun fraus over ryggen! Hun erfarte det egentlig lenge før hun ble Gammalhusfrue, også, men det begynte nok etter at hun ble relativt voksen. «Var det sånn a mor kjente det?» tenkte Gammalhusfrua da. Så kom hun til å tenke på oldemor si og bundingstårklet hennes. Men, i flere år hadde hun ikke noe bundingstårkle sjøl. «Da får jeg strikke et!», tenkte frua, og det gjorde hun.

Oppskrifta på tårklet fant hun på sjøl, men den er i grunnen så opplagt at hvem som helst kan tenke den ut. Du begynner nederst i ryggen med tre eller fem masker, strikker fram og tilbake og øker på hver side av ei eller tre midtmasker hver gang fra rettsida. Når tårklet er høgt nok opp mot nakken, ser arbeidet ut omtrent som en firkant, med midstripa der du la ut, som en diagonal i firkanten. Da strikker du hver halvpart videre fra midtmaska mens du feller ei maske fra midtmaskesida av tårklehalvdelen, altså fra hals/skuldersida hver gang du begynner på ny pinne derfra, - det betyr annenhver pinne. Etter hver får du færre og færre masker igjen, og ender til slutt uti spissen som du jo skal knyte med når hele greia er ferdig til bruk!  Når du skal strikke den andre halvdelen, begynner du også fra midten sånn som sist, bare andre vegen, og da kan det fortone seg som du strikker fra vrangsida. Men, dette har du sikkert skjønt for lenge sida.

For å få litt variasjon, kan du ha noen felt med bare rettstrikk (vrangt tilbake) og noen rillefelt (rettstrikk begge veier).  Tårklet kan strikkes med en farge eller flere. Gammalhusfrua har brukt melert garn, for det var nok noen sånne nøster hun hadde skaffet seg da hun la i vei.

Det er lurt å ikke strikke av for tjukt garn. Da blir de vanskelige å knyte. For anledningen er framtoningen frøken Anne J flyttet ned på kjøkkenet i Gammalhuset for å bli avfotografert med bundingstårklene. Damen som frøken Anne J henspiller på, brukte nok ikke bundingstårkle. Det hørte ikke med i hennes «kredse», men skal man tenke seg noe som kunne passe frøkenen, så måtte det bli en cepe , helst i vevet ull med fløyelsekant eller pelskant, men den hører ikke hjemme i denne fortellingen!

Det ble både ett og to bundingstårkler for Gammalhusfrua til eget bruk med åra, og så ble det grå bundingstårkler til to  unge amerikanske slektninger som hadde vært på Maihaugen og forelsket seg i nettopp slike tårkler fra «the old days».

Bundingstårkle kan du bruke innendørs når du føler at det er blitt litt «hustrint», men du kan gjerne ha det på deg under ei god utapåjakke når du skal ut. Hvis du synes det blir litt lite på armene under jakka, kan du strikke eller hekle deg et par korte eller lange pulsvarmere. Kan du ikke strikke eller hekle, kan du spørre sånn ei som Gammalhusfrua eller noen annen som er i nærheten av deg. Er du i beit, kan du sikkert finne elementær strikkeopplæring på «nettet».

Så en viktig sak med tanke på kaldere årstid: Det er så mange som fryser,! Det går an å gi bort både bundingstårkler, skjerf, luer og andre varme klær. Du kan sikkert gi direkte til noen som sitter der med koppen sin, men du kan også være med på strikkeskjerf til Kirkens bymisjon! De har en aksjon på gang nå i høst. Det er også andre måter å gi bort «ikke-frys-hjelp» på.

Så har vi mange som har flyktet nettopp hit til oss! De kan være dårlig rustet til kaldt norsk vær. Fortellinga om et varmende bundingstårkle som har vandret gjennom generasjoner over lang tid her, kan minne oss på plagg som kan glede og varme medsøstre fra lange veier!

   Velsignet varmende oktoberferd og videre vandring i høsten!

Bundingstårklet sett bakfra. Frøken Anne J er særdeles tålmodig!

Hvis du vil se samme sjal bakfra, finner du det her. Dessuten kan du tusle nedover  sida og se litt på et bundingstårkle  vinterbruk.  

Er du ikke helt utslitt, kan du se et heklet oktoberskjerf og et oktobersjal. Skjerfet er heklet i Tynn allpakka og Faerytale fra Du store Alpakka og sjalet (som ikke er bundingstårkle) men et kryp-inn-i-varmen-med-hele-deg-sjal, det sjalet er heklet som en stor trekant fra øverst til nederst av Faerytale fra sammme leverandør.

Frøken Anne J står her foran et konsollspeil som i sin tid tilhørte den egentlige Anne J. Nederst til venstre er et bilde av henne med kjolen hun bar da hun var vertinne for en stor mottagelse i Moss da kong Oscar den II var den mest celebre av alle gjestene. Er det noe rart at hun forblir familiens Grand old Lady?