"Så vart det lysonn i år også", tenker Gammalhusfrua der hun klipper ned de siste Hellgtrekongerslysa og legger dem forsiktig ned på et brett. Det har nå blitt en tradisjon,detti:  Å dyppe Helligtrekongerlys har hun gjentatt seinhøstes i mange år; også lenge før hun flyttet inn i Gammalhuset.

Men, før hun var blitt Gammalhusfrue, var det ofte så mye hun hadde å stelle med utafor hagegjerdet der hun bodde i flere år, så det var kanskje hvert tredje eller hvert fjerde år hun fikk ordnet seg med alt som skal til for å kunne dyppe lysene, eller ha lysonn, som denni onna heter! Etter at Gammalhuset ble hjem for henne og Småbrukar'n, har hun laget slike trearmede lys seinhøstes hvert år . I år vart det litt tidligere enn ellers, riktignok, for egentlig liker frua å legge lysonna til sjølve lysstøyperdagen, den 25. november, på Karimesse. 

Men, i år skal de være klare til Førjulsdager på et gammalt helligsted i bygda fk. lørdag, så da ville det jo bli reint gæli å vente til vente til mandagen etter! Noen skal også gis til misjonens julemesse lørdagen deretter.

Nåvel, Gammalhusfrua har uansett hatt en stille og fylt dag med denni sysselen. Det krever tålmodighet og noe planlegging, ja, men det gir uendelig mye tilbake å stelle med dessi lysa. De er alle knyttet til Helligtrekongersdag, 6. januar. For mange markerer denne dagen slutten på jula. Det trearmede lyset skal tennes da. Det heter seg at jula er slutt når lyset har brent slik at de tre flammene møtes. (Gammalhusfrua ber dem som tenner lyset om å passe litt ekstra på da, så veiken ikke faller ned og volder skade.) 

I Bibelen står det at det var noen vise menn som kom til Jesu krybbe for å hylle barnet. De representerte de tre verdensdelene som var kjent på den tid, og evangeliet forkynner at Jesus kom med frelse til alle folkeslag,

Alle lysa er jo knyttet til Helligtrekongerdag, men gammalhusfrua er så glad i helgenfortellinger og legender som knytter seg til mange av dem.  Dessuten kan hun sin Augustana der fader Luther minner kirken om at vi skal ære helgnene!! Derfor har hun i alle år viet lysene til minnet om sterke og hellige kvinneskikkelser fra kristenhetens lange tidslinjer: Sta Maria - som jo står i en særstilling fordi hun er Jesu mor; videre Sta Anna, Sta Maria fra Magdala, Sta Katharina, Sta Agnes, Sta Lucia, Sta Barbara, Sta Hildegard, Sta Sunniva, Sta Birgitta, Sta Teresa av Avila og lille Sta Therese av Jesusbarnet. Navnet på hver av disse 12 hellige kvinnene er skrevet enkeltvis på tverrpinnene som  lysveikene er knyttet opp i under arbeidet. Når du har lysonn, oppstår det en egen rytme. Gammalhusfrua  dypper ett og ett lys, henger dem opp, venter litt og lar dem kjølne, før  ett og ett dyppes igjen, - rekka ut. I denne rytmen oppstår det et eget hjertespråk, kall det en kommunikasjon, inn mot påminnelse/fortelling knyttet til disse hellige kvinnene og de sterke troshistoriene som er knyttet til den enkelte av dem. De kommer rett inn på kjøkkenet i Gammalhuset, alle tolv. De er ganske så forskjellige, og slik blir lysa også litt forskjellige. Alldeles så forunderlig....

Lysonndagen detti året bød på snøvær hele dagen. Noen har sunget: "Det er ingen ting i verden så stille som sne, der den sakte daler...." Snævøret vart det beste akkompagnementet til stille lysarbeid.

Takk for oppmerksomheten! Ha en god seinhøst og ei velsignet advents- og juletid!

Vennlig hilsen Gammalhusfrua