En gang Gammalhusfrua var i Sydens sol, kjøpte hun seg en sommerhatt! Det var og er mange fordeler og forunderligheter med den hatten!  For det første synes frua at den er ganske så pen, og dermed trives hun med å ha den på seg!  For det andre er den ganske bøyelig, og det er en fordel når du skal pakke den ned i en koffert for å få den med deg hjem, og videre hen, - når høsten kommer: legge den i skapet i vinteropplag. (Det er faktisk ganske viktig at den ikke tar så mye plass når den ikke er i bruk, skjønner du, for Gammalhuset er nettopp det som det gir inntrykk av å være: et gammalt hus, og i gamle hus er det ikke alltid så mange skap, for folk hadde ikke nødvendigvis så mye å fylle skap og skuffer med før i tida. Det er noe vi har lagt oss til med åra, det, og dermed bygger folk ofte flere og flere rom der de kan oppbevare mer og mer, hvis de da ikke sender saker og ting på loppemarkeder og bruktbutikker eller legger det ut på Finn.no, slik at de kan kjøpe andre ting på loppemarkeder og bruktbutikker og på Finn.no, - for å flytte litt om på alt de har i skap og skuffer,  eller putte saker, ting og klær i det de - med ny norsk term på dertil egnet oppbevaringsrom - kaller Walk in Closet. ) (Ny parentes: For ikke å snakke om alt som kjøpes nytt til enhver tid i tillegg, da, men nå må ikke Gammalhusfrua bli for opptatt av det der, for det er jo sommerhatten det skal handle om her!)  Altså, tilbake til sommerhatten, og da er vi kommet til det tredje:

Sommerhatten gir god skjerming for sola, og det er godt for den som ikke er så opptatt av å få solsvidd fjes! 

Men, den aller viktigste egenskapen ved sommerhatten, er dens iboende evne til å skape fantasi og virketrang for den som holder til under hatten! Den er en riktig tenke-på-det-ene-og-det-andre-hatt! - Både det alvorlige og det morosamme! Det er den store fordelen, ja, forunderligheten altså, ved hele hatten!  Hatten lar tankene fly hos den som befinner seg under den, og da blir det mange påminnelser og opplevelser, skjønner du! Dessuten blir det mange refleksjoner, som det heter på fint, når en tenker litt ekstra over det ene og det andre, særlig det andre!

Kombinert med sånn tankevirksomhet under hatten, er sjølve hagearbeidet, da!! Det er virkelig en fryd i år, Anno Domine 2019!  For, nå har det vokst i Farmorhagan! I løpet av sju uker med regn og sol da Gammalhusfrua var nordover fra midt i april til nesten ut mai, nærmere bestemt et sted midt i Norge sett  på langs, sammen med Småbrukar'n,  på et vidunderlig sted der hun slettes ikke var Gammalhusfrue i det hele tatt, men opptatt med slike oppgaver som tidligere i livet hennes befant seg utenfor hagegjerdet, - i løpet av de ukene vokste det noe enormt i Farmorhagan, og slik fortsetter det.    (Hvis du greide å lese den lange setningen/tankerekka med innskutte bisetninger stadig vekk, er du ganske god, altså!)  Men, rett ut i hagan nå: Noen vil ganske sikkert bare se noe overgrodd buskas, men Gammalhusfrua under hatten ser med glede på alt det saftige graset (som her og der enn så lenge går henne nesten til knes), alle staudene, villblomma og krydderurtene som lar seg finne  på ny, ja, i det hele tatt alt som overlevde tørkesommeren i fjor og vinteren som fulgte. Det er en sann glede!  En sann forunderlighet! Velsignelse!

Krydderurtene: De klippes og kuttes og raspes og smakes på!  Løpstikka, kalt kjærlighetsurt eller hjertensfryd, er fast ingrediens i supper, sauser og salater nå i sommertida. I Farmorhagan betegnes den som litt ekstra høyverdig, ikke bare fordi den vokser seg høy og glad og gir buljongsmak til maten, men fordi den opprinnelig kommer fra Heilagstaden Domkirkeodden på Hamar! Den er blitt delt og omplantet og gitt bort til andre hager flere ganger, og slik har den søstre både i øst og vest! En sann hjertens fryd!  Her i Farmorhagan må den tuktes litt i toppene for å unngå at den "går i stokk", som det heter, hva nå det uttrykket kommer fra. Men, det handler vel om å hindre at den blir såkalt "trene", treaktig!  Sitrontimian er, som navnet sier, fylt av sitronsmak. Den er fin til nesten alt mulig, den og, særlig fiskeretter og annen spise som  bare blir bedre med en smak av sitron. Annen "spise" er et uttrykk for god mat, litt gammel talemåte, men Gammalhusfrua synes det er et deilig elegant utsagn, for det minner henne om frøken Anne J. som var og forblir familiens helt spesielle Grand old Lady, hun som utstyrte Nansen og Amundsen med spesialhermetikk til de berømte polferdene. På sine meget eldre dager bodde hun nettopp her hvor Gammalhusfrua sitter og skriver nå! Her i Gammalhuset! Hun var det man den gangen kalte pensionær hos sin meget yngre grandniese, dvs Gammalhusfruas mor. Frøken Anne J. ville kalt krydderurtene for speserier!  Særlig i tørket utgave, vakkert oppbevart i krukker og glass i mørkt og tørt kjøkkenskap eller spisskammer. 
Graslauken, oreganoen, salatsyre og peppermyntene har også dette året busket seg frodig. De kommer igjen år etter år når sol og regn steller vel med hagan, og så liker de alle, sammen med stauder og sommerblommer ellers, at Gammalhusfrua under sommerhatten napper vekk skallerkål, løvetann og ymist anna som kalles ugras, slik at vekstene får lys og luft rundt seg. Rosmarinen er fornyet i år. Anskaffet fra nærmeste gartneri. Den svære rosmarinplanta som Gammalhusfrua greide å berge inn sist høst, klarte seg dårlig innomhus vinteren igjennom. Det kom seg nok av for lite stell og pleie i og med at frua var ganske pjusk sjøl seinhøstes, men det hører ikke med i denne fortellingen, bortsett fra at dama kom seg takket være fenomenal hjelp fra lokalsykehus og verdens beste hjelpere på nærmeste legesenter! Stor takk!!  Men, den inneboende rosmarinen tålte ikke påkjenningen i de tørre og mørke vinterdager og måtte bæres ut i inntørket tilstand en gang på tidlig nyåret. Nå gjør den jobben sin i komposthaugen og blir pent og sakte til ny og deilig jord sammen med vegetabilsk kjøkkenavfall og planterester fra nettopp Farmorhagan. Samme skjebne led dessverre fru Salvie som fikk stemme og talerett annet steds på herværende vebside i fjor sommer. Den greide første, men ikke andre vinter, inne. Gammalhusfrua tror nok at begge plantene var en smule tørkeskadet fra den sørgelige tørre sommeren i fjor (se mer lenger nede i denne fortellingen hvis du orker å lese så langt). Ny salvie er ikke kommet på plass igjen så langt, men kommer tid, kommer råd!  Persille fra i fjor er faktisk i gang på sitt andre år; likeledes noen standhaftige rukkola. De er jo saltbollens pepper!  Sarte damer som  basilikum er plantet inn, men de trenger litt varmere sommervær for å bli helt glade og fyldige. Sammen med tomatskiver, litt salt, hakket lauk og olivenolje vil de gi den skjønneste smak av Italia, sjøl flere flytimer nordafor det deilige Toskana eller Roma, om du vil. Det er lov å drømme under sommerhatten; drømme ved siden av den, der den ligger på kjøkkenkrakken en regnværsdag som i dag! 

 Gammalhusfrua orker nesten ikke å tenke på tørkesommeren i 2018. Da var alt avsvidd, for silurjorda i Farmorhagan er særdeles tørkesvak. Bare noen stakkars blommer her og der som fikk litt sårt tiltrengt håndbåret vatn i kveldinga eller så, greide seg sånn noenlunde. Det var nå slik det var, men verre var det jo at fjorsommeren var katastrofetørr for landbruk og matauk/økonomi for folk og fe i hele landsdelen! En sånn sommer ga mange påminnelser om åssen vi steller med jorda vår i det store og hele! En sånn sommer ga mange påminnelser om åssen vi ikke må stelle med den dyrebare jorda vår! På mange måter kom de nærmere, de som lever i konstant tørkerammede områder rundt i verden! Det er tanker å ta med seg videre! En gammel venn av Gammalhusfrua, - han er nå hjemme hos Herren -, han sa noe enkelt og klokt: "Gud har gitt oss hugu for å bruke det!" Utsagnet handler om Gudgitt gave. Utsagnet omfatter gave til fornyet godt stell med jorda!!  Til ettertanke, ja, men utsagn for vilje til praktisk handling på alle plan! For, jorda er vel egentlig en stor hage som mennesket er satt til å stelle godt med!!  - Ansvar, mulighet og håp flettet i hverandre... En stor nåde, faktisk!

I skrivende stund ligger sommerhatten altså innomhus. Det regner! Derfor er det skrivestund i Gammalhuset. I morra er vi lovet sol!  Da vandrer sammerhatten ut igjen.

Med regn og sol innimellom, slik som i år, er Farmorhagan som nevnt frodig og raus i vokster og dufter. Ugras, ja da, nok av det, men null sprøyting og null motorisert ferdsel av noe slag! Litt naturgjødsel vil gjøre seg litt lenger utpå sommeren. Her er det lov å rive opp ugras eller klippe det så lenge saksa og/eller handa orker! Dessuten null restriksjoner med tanke på barn, bier, blommer og besteforeldre! Alt spiselig kan smakes på! Lurt å ikke spise sånt som ikke er spiselig, men det må barn og besteforeldre lære! Dette er tema som  Gammalhusfrua kanskje nevnt før også, men litt repetisjon er ikke å forakte. Det er i det hele tatt en liten haga med mulighet for å lage tråkkeganger i høgt gras, uten at det gjør noe i det hele tatt!  Det er en liten haga der graset kan kile deg langt opp på leggen, eller enda høgere opp for den som er liten!

På bildet har Gammalhusfrua lagt sommerhattten oppå en rosespireabusk som ikke har begynt å blomstre ennå, men den har vokst seg fyldig og fin denne forsommeren, og litt lenger ut på sommeren får den nok skyer av rosa blomster.  Bildet ble tatt forleden dag da det var sol og oppholdsvær. I forgrunnen av bildet er det akeleier. De hører med i en gammel staudehage, og i Farmorhagan har de en tendens til å dukke opp både her og der! De er så frodige i år, og akeleien har jo en gammel historie som hellig Mariaurt. Dere som leser dette har jo tilgang til Fjæsboka og kan se innlegget som Gammalhusfrua har delt fra Frua på Junibakken sitt rikholdige arsenal av kunnskap og glede over planter, og nå altså  fortelling og bilder knyttet til akeleie som Frua på Junibakken la ut, som det heter, nå til pinse.

Så er vi flere som fryder oss over hager og alt som gror. Vi er flere som steller med hager og hagevekster. Under en sommerhatt får du i tillegg rom for forundring over det hele. Har du ingen sommerhatt, behøver du slettes ikke dra til Syden for å skaffe deg en! Brett et papir, eller knyt et lommetørkle i hvert hjørne, så har du noe som i hvert fall ligner litt, og kanskje kommer forunderlige tanker og påminnelser under en slik hjemmelaget sak, også.. Hvem vet? Har du ingen hage, kanskje? Oppsøk nærmeste vegakant der villblomma vokser, så er du i en! Ikke minst nå mot St. Hans!

Takk for følget til dere som har lest helt hit! Velsignet forsommer!

Vennlig hilsen Gammalhusfrua