Kjøkkenbordet i Gammalhuset en lørdagsmorgen, -fullstendig uten Styling!

-      strøtanker ved kjøkkenbordet………, skrevet langsomt, leses langsomt…

-     passer ikke for kortlesere, kan passse for langlesere.....

Det er tidlig lørdags morgen i begynnelsen av november. Dagslyset vokser fram. Verden i og utafor Farmorhagan er hvit. Snøen våget seg forsiktig inn over landskapet fra og med i går kveld.  For å sitere en forgangen dikter: «Der er kommen sne….!»

Utafor kjøkkenvinduene i Gammalhuset danser lette snøfnugg, og de får litt sidelengs hjelp av ivrig novembersno Ja, snøfnuggene danser utafor de andre vinduene i Gammalhuset, også, men Gammalhusfrua har rigget seg til en plass ved kjøkkenbordet med den nokså velbrukte pc-en sin. (Den er forresten ikke så utgammal ennå, men sånt noe eldes fryktelig fort!)

Kjøkkenbordet er rimelig romslig. Det har fulgt familien gjennom mange år, og før husfolket flyttet inn i Gammalhuset, sto det åravis i det som lenge het Nyhuset, tvers over gardsplassen. Bordet ble i sin tid kjøpt fordi det var produsert på et snekkeri i Valdres, og siden far i huset da og nå er halvt valdris, bare måtte det bli vårt valg av kjøkkenbord! Slik sett representerte opprinnelsessted en hel slektsfortelling i generasjoner baketter, sjøl om snekkeriet i og for seg ikke har familietilknytning hit.

At kjøkkenbordet i tillegg hadde gode stoler, gjorde valget enkelt i dobbel forstand! Bordet har gjennomlevd måltider, lekselesning og studiarbeid, håndarbeid, diverse gjenstander til reparasjon, avlastningssted i forbindelse med sylting og safting, brød og kakebakst, hobbysysler, ymist av saker og ting utover til sortering, og, ikke minst samlingspunkt for småprat og mer eller mindre djupe samtaler med og uten mat. Et samlingssted for høylytte diskusjoner såvel som latter, lytting og lek. - Ganske enkelt et bord til fellesskap i sorg og glede, i hverdag og høytid. – Et kjøkkenbord knyttet til hellig alminnelighet og hellig ualminnelighet.  

Nå er bordet bebodd med:                                                                                

1) gårsdagens utgave av avisen Hadeland, med baksida opp,  der planleggingsmøte for Vinjeår i 2018 i Vinje og på Gran lyser blidt med tekst og bilder,                                                                                                                

2) et par bøker, Brit Karin Larsen og Arne Garborg,  som inviterer til lesning i kveldinga hvis Gammalhusfrua greier å legge fra seg strikketøy og heklearbeid. 

3) to halvgamle fugler i glass som barnebarnet fant fram fra farmors hyller og plasserte der fordi han syntes de var fine å ha framme!  Liten påminnelse om alt det barnebarnet, farfar og farmor steller med i sammen rett som det er.                               

4) en litt sliten blomsterbukett som representerer de siste høstblomma i Farmorhagan. Vasen som har design og navnet til en kjent, fargerik blomsterkunstner, burde få rent vatn, men først og fremst er den påminning om fargerikdom på mange plan.                                                                          

5) en nedarvet trearmet lysestake i messing med hvite lys fordi det var Allehelgensdag 1. november, en dag som feires i kirken i morra når det er første søndag i november. Hvite lys og hvit snø! Hvitt er kirkens festfarge!                                                                                

6) et par fargerike porselensskåler fra Gammalhusfruas studietur for presteskapet i Borg bispedømme til Vestbredden og Israel med base i  Betlehem i 2008. (Fra tidet før hun ble Gammalhusfrue) Av og til er skålene fylt med etandes småtteri.                                                                                                    

7) et saltkar i dreid tre fra husfolkets minnerike tur til nonnene påTautra og mat- og kulturbedriftene på Den gylne omvei på Inderøya samt hytte- og fortellingstur til Flatanger sammen med hjertegode venner for noen år sida,                                                                                                                                

8) en kinesisk poselens tannpirkerkopp med lokk som husfolket fikk som gave fra en godhetens husvenninne og Kinamisjonærætling som foretok en reise i Kina for 15 år sida eller så, en tur i misjonærbesteforeldrenes fotspor,                  

9) et lite knippe med rugstrå som ligger igjen fra høsttakkefesten, rug som vokste her på bruket i fjor (første gang med rugåker her så lenge Gammalhusfrua kan huske), plukket blant gjenstående strå i  jordekanten etter innhøstinga i 2015. Aktiviteten  ‘å plukke av det som står igjen’ minner Gammalhusefrua om motivet på bildet «Aksplukkerskene» fra 1857, malt av Francois Millet, på fransk heter bildet Des Glaneuses, ofte kalt Les Glaneuses, et bilde som befinner seg på Musée d’Orsay i Paris og som Gammalhusfrua (lenge før hun ble Gammalhusfrue) broderte på stramei i den tida sånt var verdsatt og som medisinmannen hennes laget ramme til fordi han var og er såkalt hænnu. Rugaksene og stråene er tatt vare på «oppå stua» i Gammalhuset med tanke på dekorasjoner nå og siden.                                                          

10) et bunadpar, mann og kone, 8 cm høye som Valdres sanglag skjenket husfrua i den tida hun var kirkemusiker og musiserte sammen med musikere og sangere fra fjern og nær.                                                                                  

11) ei ostefjøl i ovliventre fra Italia som kom i hus forleden, gave fra ungdomma i familien som nettopp var i Italia; treverk som forteller om gamle trærs vokster. Fjøl som minner om den velsignede oljen som også vi her nord har fått øyne, ganer og hjerter opp for de siste åra! Fjøl som minner om olivenlunder i det sørlige Europa og skjønnheten i utskåret kunst fra blant anna Betlehem, men også påminnelse om vanvittig ødeleggelse av tusenårige trær på grunn av ulovlig og uvettug bosettinger i et okkupert Palestina. Samtidig med at tankene her ved kjøkkenbordet skrives langsomt ned, bringer Gammalstuas fjerne radiolyd  vonde fortellinger fra en lidende verden også denne novembermorgenen. Påminnelse og ettertanke... Mange har mistet trygg og nær kjøkkenbordvirkelighet og alt som kan knyttes til den....! Det handler om medmennesker, ikke langt unna!

Et bordvers som vi fikk for noen år tilbake, trenger seg på: "Herre, din jord bærer mat nok for alle, takk for den delen du vil vi skal ha. Lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra....Amen".

Vi lever i ei tid da vi trenger ny belæring. Vi vet det, men vi lar de styrende myndighetene stenge grensene! Et paradoks! Betyr ikke det utestengelse fra bordfellesskap.....? Betyr ikke det kulturell og medmenneskelig forarming her hos oss, - i oss? Øverlands ord hvisker over kjøkkenbordet: " Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv...."                                               

12) flerårig vendbar kalender av Bjørg Engeset Eide med illustrasjon og bibelord for hver dag. I dag fra Åpenbaringsboka kapittel 22 vers 14: «Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.» Stille påminnelse om drømmen, dybdene og høydene i Allehelgensfeiring og troens undring….  

Så hvisker Olav H Hauges ord over bordet: "Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje..." Håpsord lagt til det tolvte punktet av ting på kjøkkenbordet...    

12 gjenstander med ulik fortelling og påminnelse på et ganske alminnelig kjøkkenbord!......... dessuten en halvgammal bomullsduk fra et loppemaked(?), en honningboks gjenglemt etter frokost, kuvertbrikker fra lenge sida (der en av dem nok ble noe misfarget i en klesvask på 90-tallet), hverdags tøyservietter (fordi Gammalhusfrua synes det er behagelig å stryke firkanter foran TV når hun fryser, og det gjør hun av og til!), serviettringer som ikke er i nærheten av å være av sølv,  en blyant som burde vært spisset,  en penn på skrå, herværende pc og en etter hvert tom kaffekopp….

…et bord fullstendig fritt for sånt som nå for tida kalles Styling! Bilde tatt uten vidvinkel og vidunderlinse.

Kjøkkenbordet og alt som bor der denne novembermorgenen, har altså fremmet noen strøtanker ut fra de nære ting,  som Gammalhusfrua i all enkelhet deler, men: tankereisa har fart så vide….., langt utafor Gammalhuset i Farmorhagan, mer og lenger enn hva som er skrevet langsomt ned.

Ha en god novemberdag med eller uten snø!

Velsignet Allehelgensfest.